Velkommen til Erik's Pearl Jam side
Pearl Jam er et band som oppstod på '90-tallet i Seattle. Bandet holdt på i over ti år og har hatt både oppturer og nedturer i løpet av sin karriere. Nedenfor følger historien og bakgrunnen for hvordan gruppen oppstod og hvordan karrieren har forløpt.
90 | 91 | 93 | 94 | 95 | 96 | 98 | 99 | 2000 | 2002
Pearl Jam var et band som oppstod på ’90-tallet under grungebølgen i Seattle. Historien begynner med Stone Gossard som startet et band i Seattle kalt Green River (oppkalt etter lokal kanal der en seriemorder tok livet av ofrene sine). Bandet rekrutterte Jeff Ament, og kort tid etter gav de ut en EP, "Rehab Doll". Like etter ble de oppløst; Stone og Jeff var for anti-kommersielle i forhold til resten av bandet.
Stone og Jeff dannet et nytt band sammen med en ny vokalist kalt Andrew Wood, og et par andre. Alt så lovende ut, men dessverre døde Wood av overdose. Gruppa var i sjokk, tillegg en nær venn av Wood, Chris Cornell. Cornell var frontfiguren i et annet Seattle band kalt Soundgarden som gjorde det stort. Han skrev to sanger til minne om Wood, men syntes de var for rolige for Soundgarden, så han spurte Stone og Jeff om hjelp. Trioen endte opp med et helt album der også Seattle-fødte Mike McCready spilte gitar og Soundgardens Matt Cameron slo trommer.
Under innspillingen av tributt albumet lagde også Ament, Gossard og McCready sin egen musikk på si. De fikk Cameron til å spille trommene på demoen. Siden de ønsket en fast trommeslager hørte de med tidligere Red Hot Chili Peppers trommeslager Jack Irons. Men Irons takket nei fordi han allerede spilte i bandet Eleven. Han kjente derimot til en fyr i San Diego ved navn Eddie Vedder, som nettopp hadde brutt med Bad Radio. De sendte demotapen til Vedder, og han ble meget begeistret. Vedder laget tre låter ("Alive", "Once" og "Footsteps") som han sendte tilbake Seattle. Gossard var så imponert at han inviterte Vedder oppover.
Tributt albumet ble ferdig våren 1991 og fikk navnet "Temple of the Dog". Eddie var gjestesanger på fire spor.
I sitt sideprosjekt rekrutterte Ament, Gossard, McCready og Vedder, Dave Krusen på trommer og kalte seg Mookie Baylock, etter deres basketball favoritt på New Jersey Nets. Gruppa ble tilbudt platekontrakt grunnet sitt store talent og originale klassiske rockestil med punk undertoner. Epic belønnet bandet med en 7-albumskontrakt. De skiftet navn til "Pearl Jam" og gav i albumet "Ten" i 1991. Krusen forlot bandet og ble erstattet av Matt Chamberlain. Ten ble oppfulgt av deres første singel, "Alive". Singelen ble en hit og ble spilt heftig på radioen.
Deres store gjennombrudd kom høsten ’91 da de varmet opp for Red Hot Cili Peppers og Smashing Pumpkins. Vedders varemerke var stagediving. Midt i alt dette forlot Krusen bandet for å spille i Saturday Night Live, og anbefalte isteden Dave Abbruzzese. I ’92 reiste de på "Lollapolooza" turneen som økte salget av Ten betraktelig. Singlene "Jeremy" og "Even Flow" ble utgitt, og i likhet med Alive ble de spilt masse i radio.
Sent i ’92 var de var Pearl Jam og Nirvana de mestselgende bandene i Amerika.
I oktober ’93 kom de med albumet "VS". Albumet satte salgsrekorder ved å selge nesten en million eksemplarer bare første uka. "Daughter" og "Animal" ble utgitt som singler. Men media spilte de kun i radio, i protest mot dette sluttet Pearl Jam å lage musikk videoer, gi intervjuer og promotere seg.
Det var nedtur for gruppa da Nirvanas fortfigur, Kurt Cobain tok livet av seg 6. april 1994. Eddie viste respekt for sin venn ved å holde hånden mot sitt hjerte, med en "K" på skjorten sin, under en forstilling på Saturday Night live. Bandet turnerte ikke i det hele tatt i ’94. De var misfornøyd med billettprisene. Tickmaster tok for høye honorarer slik at den yngre fansen ikke hadde råd til å gå på konsertene, mente bandet. Pearl Jam gikk rettens veg, men vant ikke fram. Siden de ikke klarte å gjennomføre en større turne uten Ticketmaster, måtte fansen ta til takke med studioalbumene. I hvert fall inntil november ’94, da ble "Vitalogy" sluppet. Albumet solgte like mye som VS. Det hadde mange gode låter, deriblant "Spin the the Black Circle" som er en tributt til vinylplaten, den angstfylte "Not for You", Kurt Cobain tributten "Immortality", og den populære balladen "Better Man". Bandet turnerte ikke med albumet i det hele tatt, og midt i dette ble Dave Abbruzzese sparket av ennå ukjente grunner. Til fordel ble Jack Irons tatt inn i varmen.
På slutten av året 1995 skjedde det mye spennende. De slapp "Merkin Ball" singelen sammen med Neil Young. Eddie gjorde opptak sammen med den pakistanske artisten, Nusrat Fateh, for filmmusikken til "Dead Man Walking". Mike samarbeidet med Alice in Chains vokalist, Layne Staley, og Screaming Trees tommerslager, Barret Martin, for å danne bandet Mad Season. Og Jeff gav ut albumet "Three Fish".
"No Code" ble sluppet august 1996. Salget gikk ikke like bra som de foregående albumene, og singelen "Who You Are" fikk lunken mottakelse. En liten turne i Nord-Amerika ble gjennomført vha. Ticketmaster for første gang på to år. Faktisk var suksesshistoriene fra Seattle i ferd med å avta.
Gruppas femte album, "Yield" gikk på lufta februar 1998. Den inneholdt hitten "Given to Fly", og singlene "Wishlist" og "In Hiding" som gikk hyppig på radio. Albumet debuterte på US#2 bak filmmusikken til "Titanic". I juni starte de sin første store turne på fem år, dog Jack Irons ikke ble med, han ville bruke tid med familien. Derfor fikk de med tidligere Soundgarden trommeslager, MattCameron, som nå er fast i Pearl Jam. Bandet spilte for fulle scener hele sommeren 1998. De myknet også opp sin anti-kommersielle holdning ved å gi ut den første musikkvideoen på seks år, den animerte "Do the Evolution". Videoen, "The Single Video Theory", om produksjonen av Yield ble også sluppet.
Etter travelt år, slappet Pearl Jam av i 1999. Men de deltok på albumet "No Boundaries" til inntekt for flyktninger i Bosnia, hvor de sang cover av J. Frank Wilsons låt, "Last Kiss". Låten ble en såpass stor hit at gruppa gav ut en singel for å støtte CARE organisasjonen enda mer. Allerede etter en uke hadde singelen solgt 300.000 eksemplarer.
Mai 2000 kom albumet "Binaural" som plasserte seg som US#2 etter Briney Spears. Gruppa var ivrig etter å turnere og la derfor ut på reise samme år. 30 juni skjedde den værste tragedien i bandets historie, ni mennesker ble klemt i hjel under fremføringen av "Daugther" på Roskilde Festivalen. Lyden bak var dårlig slik at folk trengte seg fremover for å høre bedre. Bandet var knust og avlyste de to siste konsertene av Europa turnčen.
Etter et høyt ukjent antall møter med advokater, kom Pearl Jam over tragedien og lovet flere turne datoer i Nord-Amerika. I desember slapp de 25 album fra de første konsertene fra Europa turnčen i et forsøk på å få bukt med bootleggerne. Albumene hadde samme pris som et vanlig album og ble godt mottatt av fansen. I løpet av de neste to månedene ble resten av albumene fra turnčen sluppet, totalt 72 stykker. En stund lå seks av de på Billboard’s Top 20, noe ingen har greid siden The Beatles. En live DVD fra turnčen kalt "Touring Band 2000" ble også utgitt.
Etter å ha tatt det rolig et års tid igjen har Pearl Jam nå i 2002 gitt ut sin sjuende plate, og den siste i kontrakten med Epic Records. Plata heter "Riot Act" og har fått gode kritikker. Det er kun utgitt en singel fra denne platen, "I Am Mine.
Som sagt har Pearl Jam har hatt både oppturer og nedturer i løpet av sin karriere. På et punkt var de det største bandet i verden. Rocke legender som Pete Townshend, Peter Frampton, og Neil Young har alle sagt hvor store Pearl Jam er.
